Helsenøkkel1: Luft

Pusten

Kontrollsystemet for åndedrettet sitter i hjernestammen, noen få mikroners avstand fra det kjemosensitive området. Her mottas informasjon om rikets tilstand. Avgjørelsen om dypere og raskere pusting skjer automatisk, men kan til dels overstyres av viljen. Du bekymret deg neppe over hvorvidt du pustet 12-16 ganger i minuttet sist natt. Men den totale mekanismen er enda mer omfattende, med mellomgulvet, musklene mellom ribbeina, magemusklene og lungenes elastiske vev. Både muskler og vev kan dessuten trenes til bedre innsats – ikke minst dersom man driver med utholdenhetstrening, spiller trompet eller er sanger.

Når du fyller lungene med morgenluften fra det åpne vinduet, innledes en lang og innholdsrik reise i kroppen – med hastigheter på opptil 80 km i timen! Inntaket bør helst skje gjennom nesen, for her sitter nyttig utstyr som nesehår, nesemuslinger og slimceller som filtrerer, varmer og fukter luften. Dermed skjermes sensitive områder som stemmebånd og lungevev.

NÃ¥r farene lurer

Luftveiene er stadig utsatt for harde belastninger, slik som ved smitteangrep og forurensning, eller når luften er for tørr, for varm eller for kald. Det er særlig gjennom nesen vi blir utsatt for infeksjoner, rett og slett ved at vi plukker eller klør oss i nesen med forurensede fingre. Betennelser og allergiske reaksjoner kan oppstå de fleste stedene i luftveiene. Eksempler er bronkitt, som rammer bronkiene, og astma som rammer bronkiolene. For å beskytte kroppen mot dette har overflatecellene fine flimmerhår (cilia) som sammen med et lett slim tar seg av luftbehandlingen som nesa ikke fikk fullført. Gasser og støvpartikler føres ut igjen eller plukkes opp av svelg og spiserør. Hvis man hoster eller nyser kan lufthastigheten komme opp i mer enn 120 km i timen.

Røykere er særlig utsatt ettersom flimmerhårene inaktiveres og dør. De går derfor ofte rundt med kronisk bronkitt og astmatiske lidelser med samlebetegnelsen KOLS. Røykeslutt bedrer situasjonen for slike obstruktive lidelser, noe som kan måles ved spirometri.

I tillegg til flimmerhårene er luftblærenes vegger, alveoleveggene, også utsatt ved røyking. Tobakkstjære, asbest og kullstøv kan føre til at alveoleveggene etses bort. Dermed forsvinner også blodårene, og evnen til å utveksle karbondioksyd og oksygen minker. Slike nedbrutte alveoler blir til større åpninger i lungevevet og er synlige på røntgenbilder. Sykdommen kalles emfysem eller sprengte lunger og er irreversibel. Bare røykeslutt kan stoppe en videre utvikling. De verst angrepne må gå rundt med oksygenflaske for å berike pusteluften.

Transportutfordringer

Kroppen trenger så mye oksygen at blodets serum ikke kan klare transporten alene. De røde blodcellene utgjør et spesialisert transportapparat som kan binde relativt store mengder oksygen til seg, for så å slippe det fra seg igjen etter behov i kroppscellene.

Kullos (karbonmonoksyd) i tobakksrøyk er et stort problem for transporten. Av en eller annen grunn foretrekker de røde blodcellene kullos fremfor oksygen. En vanlig røyker kan ha 15 prosent av de røde blodcellene opptatt med kullostransport, slik at oksygentransporten hemmes tilsvarende. Kroppen løser problemet ved å produsere flere røde blodceller. Røykere går derfor gjerne rundt med en relativt høy blodprosent.

Og her er godt nytt for dem som slutter å røyke. Over natten er kullosen borte, slik at oksygentransporten umiddelbart kan bedres med bortimot 15 prosent! Ikke rart at eksrøykere forteller de har fått bedre kondisjon i løpet av det første røykfrie døgnet. Røykeslutt har gitt dem en rask «høydehusopplevelse».

Målet nådd

Målet for luftens reise er kroppens celler. Hele 20 prosent av oksygenet benyttes av hjernen, selv om den er relativt liten. Resten går til reparasjon og vedlikehold, men særlig til de arbeidende musklene. Mitokondriene, mikroskopiske organeller i cellenes indre, kan beskrives som lokale energiverk. Karbon, vitaminer og mineraler fra maten og oksygen fra luften møtes i enzymblandingene på mitokondrienes innervegg. Prosessen kalles oksydativ fosforylering, og produktet er ATP, et høyenergiholdig fosfat (adenosintrifosfat). Dette er kroppens valutaenhet for produksjon, lagring, overføring og bruk av energi.

Oksygenet er så viktig i denne sammenhengen at kondisjonsnivået for kroppen defineres ved hvor mye oksygen du kan forbruke, målt i ml per minutt per kg kroppsvekt – det såkalte kondisjonstallet. Særlig to faktorer påvirker kondisjonstallet: problemer i luftveiene og tilgangen på oksygen. Dersom man ikke mosjonerer, vil kroppen også nedprioritere produksjonen av mitokondriene og de nødvendige enzymene.

Pust deg syk

For mye og for lite, skjemmer alt. Slik er det også med luften. Ca 20 prosent av atmosfæren er oksygen. Dette er også det beste nivået for oss. Større konsentrasjoner er farlig og kan bl.a. gi uheldige endringer i lungevevet og formørkning av øyets linse, mens for lite oksygen kan være minst like helseskadelig. Lite oksygen er problemet ved høydesyke, som kan inntreffe på høye fjell eller i fly uten trykk-kabin. Man hyperventilerer og sliter med hodepine, tretthet, svimmelhet, glemsomhet, senket tiltakslyst, depresjon og uklare tanker, foruten å oppleve hemmet dømmekraft, fornuft og viljestyrke.

Mange puster feil

Vi begynte livet med en dyp innånding, og vi skal avslutte det med å trekke været for siste gang. Hvordan vi puster i mellomtiden har stor betydning for liv og velvære. Dårlig pusteteknikk kan gi både fysiske og psykiske problemer. Vi puster inn på i alle fall tre måter, enten skulderpusting, hvor man heiser på skuldrene ved innånding, brystpusting, hvor selve brystkassen utvides og løftes ved innånding, og mellomgulv/magepusting, hvor mellomgulvet presses ned og magen ut.

De to første fyller ikke lungene så godt som den tredje, og kroppen får ikke så mye oksygen som den gjerne skulle hatt. Typisk puster vi slik under belastninger og stress og det fører ofte til en raskere pust. Vi blir fanget i en slags hyperventilering som igjen kan påvirke syre/base-balansen i blodet og forsterke en anspent livssituasjon. Opplevelsen kan beskrives som høydesyke i lavlandet og en del forskning og klinisk erfaring tyder på at dette også kan gjøre deg deprimert. Kreativiteten forsvinner, du får dårlig selvbilde og mister livsmotet. Følelsene kommer ut av balanse og man kan oppleve aggresjon og smerte. Alt dette fordi man ikke puster ordentlig.

De fleste har opplevd hvordan man kan gjenopprette ro og balanse ved å puste dypt og langsomt. Vi gjør det intuitivt når vi er spente og nervøse og mange benytter denne teknikken bevisst foran viktige utfordringer som en fremføring, en eksamen eller en fødsel. Man beholder roen og sindigheten slik at man kan yte 100 prosent. Dyp og langsom mellomgulv- og magepusting er det beste både for kropp og sinn.

Kommunikasjon

Pusten er også en viktig faktor i kommunikasjon. Når luften farer forbi stemmebåndene, settes de i vibrasjon, noe vi vet å utnytte til å skape meningsfulle lyder. Men god lydproduksjon dreier seg om mye mer. Luftsøylen med støtte fra musklene i nedre mageregion, er viktig for volum og bæreevne i tale og sang. La musklene i svelg, hals, munn og tunge slappe av mens du spenner stemmebåndene. Legg samtidig hendene på nedre del av magen og pass på at musklene i mageveggene også er spent slik at du får solid støtte for lyden du lager. Øvelsen anbefales også for dem som aldri har hatt Pavarotti eller Demostenes som forbilder.

Også hulrommene i panne- og kinnbein har betydning for resonansen og bæreevneen i lyden som produseres. Hele kroppen er med når lyden skal produseres.

Luftansvar

Luften er for alle, har det vært sagt. Luftmolekylene kjenner ingen landegrenser eller lokal tilhørighet. Det gjør heller ikke luftforurensing. Derfor faller det sur nedbør fra England og kontinentet over Norge, og derfor er det liten nytte i å plassere røykere og ikke-røykere i hver sin ende av en restaurant. Uten fysiske luftstengsler er det slik at en deler luften med andre.

Det er derfor et ansvar for både nasjonal og internasjonal politikk å bevare luftkvaliteten. Klimaavtalene man etter hvert har vedtatt, har også med vårt eget velvære og vår overlevelse å gjøre.

Vi har et personlig ansvar for å ta vare på luften. Vi har et forvalteransvar, mottatt fra våre barn og vår Skaper. Gassutslipp gjennom bilbruk, industri, hensynsløs nedhugging av skogene (som produserer oksygenet vi trenger), og tobakksrøyking, er med på å ødelegge luften. Å engasjere seg for å ta vare på luften er imidlertid også et tilbud. Vi vet etter hvert godt hva som skal til for å bevare den gode luften, et av livets store goder. Det er et spørsmål om solidaritet og ansvar overfor våre medmennesker, våre barn og oss selv.

En pusteøvelse

Sett deg behagelig tilbake i godstolen eller legg deg på ryggen og pust rolig inn gjennom nesen og så langsomt ut gjennom munnen. La magen få bevege seg uhindret under inn- og utånding og tell til sju i hver retning. Lukk øynene og se for deg at luften ikke bare fyller lungene, men også hele magen, armene og beina like ut til tuppen på fingrene og tærne. Slike pusteøvelser gir kroppens muskler, vev og organer det oksygenet de trenger. Dessuten kan du bruke øvelsen når du trenger avspenning i forbindelse med stress, kriser eller en fødsel. Den gir både fysisk og psykisk avspenning og fred.

Hjelp til å stumpe røyken?

* Røyketelefonen til Tobakksskaderådet er 80040085 og til Norsk helse- og avholdsforbund, NHA, 64936099, www.norskavholdsforbund.no.

Illustrasjon: For eksempel noen som puster inn frisk fjelluft, sigaretter, en som sitter i en god stol og gjør pusteøvelser, stemmebånd, oksygen, celler, lunger.

Les mer i Sunnhetsbladet som du kan bestille HER.