Adventistsamfunnets generalkonferens sier nei til kvinnelige konferens- og unionsledere

Et forslag om å tillate menn og kvinner som bare har pastorbevilgning i Nord-Amerika og Trans-Europeisk divisjon, uten å være formelt ordinerte pastorer, å tjene som konferensledere var starten på en seks timers lang debatt under adventistsamfunnets årlige rådsmøte den 11. oktober 2011.

Den endte med at det kontroversielle forslaget tapte under en skriftlig avstemning med 117 stemmer mot 167. Stemmeresultatet satte også en effektiv stopper for TEDs forslag som ville gi de med pastorbevilgning anledning til å bekle lederstillinger i både unioner og konferenser.

Dan Jackson, leder for Nordamerikansk divisjon (NAD) var tydelig på behovet for erfarne ledere i konferensene til den Nordamerikanske divisjon.

– Vi mener at stillingen som leder i konferensene skal være åpne for økonomisjefer, organisasjonssekretærer som ikke er ordinerte, og de som innehar pastorbevilgning uten et karriereløp som innebærer ordinasjon, inkludert kvinner.

Jackson følte også behov for en enda tydeligere presisering.

– Dette er ikke en forespørsel om kvinnelig ordinasjon. … Vi snakker om lederskap.

Bertil Wiklander, leder for Trans-Europeisk divisjon, gav uttrykk for liknende behov i sin egen divisjon.

– Vi ber om deres hjelp for å tillate alle våre medlemmer å tjene. Ved å åpne muligheten for kvinnelige ledere vil vi styrke menighetsvekst i Europa.

Han forklarte behovet med å beskrive noe av den europeiske sekularismen.

– Den Trans-Europeiske divisjon står overfor uvanlige misjonsutfordringer der mennesker er ekstremt avvergende til evangeliet og det å slutte seg til en menighet er unntaket heller enn regelen i disse landene.

Adventistsamfunnets verdensleder, Ted Wilson, gikk til det uvanlige skrittet å frasi seg møteledelsen under formiddagsdrøftingene for å tale mot forslaget fra NAD.

– Mine tanker og overbevisning er ganske enkelt det, sa Wilson innledningsvis. «Det er ikke den kollektive beslutning» fattet av Generalkonferensens administrative komité.

Wilson poengterte at han var imot forslaget av flere grunner.

– For det første er menigheten en kirkelig enhet som er organisert for menigheten. Tidligere har ledelse blitt basert på utdannet lederskap, på åndelig lederskap.

Han forklarte at han ikke mente at de med pastorbevilgning ikke var utdannede eller åndelige, men han noterte seg forskjeller hos dem som var ordinerte.

– Ifølge Bibelens påbud og vår egen historie har vi en spesiell ordning vi benytter ved innsettelse av åndelige toppledere.

For det andre noterte Wilson seg at siden bare ordinerte pastorer kan forene menigheten og ordinere lokale forstandere og menighetstjenere, settes det spørsmålstegn om hvordan de med pastoral bevilgning skal oppfylle alle oppgavene til en konferensleder.

Han fulgte også opp med et tredje punkt.

– Uansett hva vi velger vil det ha betydelig innflytelse i verdensfeltet. Tidligere har vi valgt ordningen der ordinasjon anerkjennes rundt hele kloden. Vi samles ikke her i USA som den amerikanske syvendedags adventistmenighet; vi er derimot Syvendedags Adventistsamfunnets menighet i Amerika, i Tyskland, i Kongo, i Brasil, i Filipinene.

Wim Altink, leder for Nederlands union, pekte på hvilke innsigelser andre adventistledere rundt om i verden kunne ha til forslaget. Likevel ba han instendig om forståelse.

– Det er ikke slik at vår divisjon ønsker å tvinge dette på andre divisjoner. Men ha rom og respekt for visse felt i verden der dette ville være en stor velsignelse. Det vil bety en styrking av misjonsarbeidet i vårt felt.

Misjonslederen I Ugandas divisjon, John B. D. Kakembo uttrykte bekymring på akkurat dette området.

– Når vi sier at hvis vi ikke gjør dette, blir vi sett på som mennesker som diskriminerer.

Unionsleder for de baltiske landene, Valdis Zilgalvis støttet forslaget.

– Kvinner i den første kristne menighet ble anerkjent. I det fjerde århundre ble kvinner skjøvet ut av tjenesten ved alteret, og dere vet hvilken kirke som gjorde det. … Jeg er enig i at ledere skal være utdannede, men jeg ser ingen forskjell mellom kjønnene.

Leder for Southern Africa-Indian Ocean division, Paul Ratsara, manet alle til varsomhet i prosessen.

– Dette er definitivt en sensitiv sak. Det er vanskelig for meg å stå her når jeg tenker på våre kjære brødre fra denne (den Nord-amerikanske) divisjonen. … Vi må bli enige om det først: Kan vi forhandle om dette, kan vi si at «det er ikke noe problem at dere gjør dette»?

Nylig avgåtte verdensleder, Jan Paulsen, understreket kompleksiteten i ulike kulturelle tilnærminger til ledelse.

– Hvis vi forteller NAD at de ikke kan gå denne veien må vi ha i bakhodet både i denne saken og andre saker hva vi skal gjøre i tilfeller der vedtaket blir skjøvet til side. Noen av dere vet veldig godt at i demokratiets navn og i enkelte sammenhenger i vesten, har ikke ledere full kontroll over delegatene som kommer til en generalforsamling. Jeg vil bli fryktelig bekymret dersom menigheten i ett land avviker fra menigheten på verdensbasis.

Nepthali J. Manez, leder for den Nord-Filipinske union, talte mot forslaget.

– Slik jeg oppfatter min valgkrets vil dette gi meg store problemer dersom det blir vedtatt.

Han anmodet delegatene om å vente et år til før saken blir tatt videre.

Unionsleder for Vest-Afrika, James M. Golay uttrykte også bekymring.

– Dette er Guds menighet. Jeg vil ikke at denne saken skal splitte oss. Jeg har lest Skriften, men kan ikke se det. Det står hverken i menighetshåndboken eller i våre forskrifter. Hvis dette skal bli vår nye retningslinje må vi først snakke grundig om det.

Den som kanskje var mest engasjert på ettermiddagssesjonen var Dr. Ella Smith Simmons, menighetens første kvinnelige valgte nestleder for verdensmenigheten.

Hun responderte på en av talernes kommentar om at forslaget var et salgsfremstøt for kvinnelig ordinasjon.

– Jeg ble ikke født inn i Syvendedags Adventistsamfunnet, men menigheten presenterte seg for meg på en bestemt måte. Jeg håper ikke jeg er blitt lurt.

Hun henvendte seg også til noen av de afrikanske delegatene som hadde talt mot forslaget.

– Jeg er dypt bekymret. Har dere så dårlig hukommelse at dere ikke husker da dere ble undertrykt i deres egne land? Og at de som undertrykte dere brukte Bibelen for å begrunne undertrykkelsen?

– Vi snakker om enhet. Hva er enhet? En del av det jeg har hørt beskrevet her er ikke enhet, men uniformitet. … Det vi beskriver er uniformitet, og som likner mer på en form for undertrykkelse som har sin rot i kontroll over sinnet.

En annen nestleder i verdensmenigheten, Armando Miranda, talte mot forslaget.

– Selv om jeg har betydelig respekt for forslaget fra TED og NAD, tror jeg det vil skape flere problemer enn det vil løse.

Etter avstemningen der forslaget falt, minnet Jackson forsamlingen om at han fortsatt regnet seg som delegatenes bror, uavhengig av hvordan de stemte. Han var glad for den åpne diskusjonen.

– Kristen enhet betyr ikke at jeg må være enig. Jeg kan være uenig med dere, men fortsatt elske dere som søsken.

Wiklander ga også en sluttkommentar.

– Vi skjønner at dette vedtaket også er et «nei» til vårt forslag. Vi skal dra hjem og be. Min dypeste bekymring er at mange, mange unge i Europa som vokser opp i et likestillingssamfunn – og mange av dere her har ingen ide om hva det er – hvor de fra fødselen av lærer at men og kvinner er likestilte; det er veldig vanskelig for dem. Vi mister mange unge som mener dette er urettferdig.