Verdensleder gir sin rapport

Paulsen begynte sin videorapport med historien om en kvinnelig pastor i Kina. Da hun begynte sin tjeneste i det aktuelle distriktet var det 100 adventister der. Nå finnes det 20.000 adventister i distriktet. – Det er knapt mulig å forstå, sa Paulsen. Menigheten hadde ingen avanserte evangeliserende program. Den kinesiske pastoren fortalte at det viktigste var at naboer og venner så deres iver for å fortelle om Jesus. De troendes iver og Den Hellige Ånds kraft er en mektig kombinasjon.

Utfordringene med å få gehør for evangeliet i Europa ble også drøftet i Paulsens rapport. -Materialisme, kynisme og skepsis er noen av utfordringene i Europa, fortalte Paulsen. Han pekte også på de utfordringene som oppstår når migranter skal finne seg til rette i en ny kultur og viste eksempler fra det flerkulturelle arbeidet i Holland.

Paulsen fortalte historien om en ung, sydafrikansk kvinne som selv hadde blitt foreldreløs på grunn av AIDS og nå arbeidet for andre barn som var blitt foreldreløse på grunn av AIDS. – Gud har satt meg her for å vise hvem han er, sa den unge kvinnen.

Paulsen pekte på et knippe utfordringer menigheten må gripe tak i framover. Hvordan en verdensomspennende menighet skal forholde seg til kulturforskjeller er en slik utfordring. – Vi må ikke snakke nedsettende om andre kulturer. Kulturen er verken god eller dårlig, sa Paulsen. Men andres kultur er annerledes enn vår egen uten å være verken verre eller bedre enn vår egen.

Nært knyttet til spørsmålet om kulturforskjellene i en menighet med sterk vekst er spørsmålet om enhet. Paulsen siterte Ef 4,3 ”Legg vinn på å bevare Åndens enhet,” og lovte forsamlingen: Jeg lover å gjøre alt jeg kan for å holde adventfamilien samlet.

Paulsen var også opptatt av den rolle og plass kvinner og unge voksne skal ha i menigheten. – Over 75% av våre medlemmer befinner seg i disse to kategoriene, minnet Paulsen forsamlingen om og oppfordret på nytt menighetsledere til å gi ungdommen plass i styrer og råd. Han minnet om at Storbritannia nylig har valgt en statsminister i 40-årene. – Ungdommen bryr seg om menigheten og har mye å by på, sa Paulsen.